Q X L
Kjetringer eller seriøse aktører??

Nei og nei. QXL klarte igjen å stenge kontoen min. Etter 8 timers bruk. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg tror jeg ler inderlig. Det var jo ventet, de sitter vel som hauker når jeg logger på og lager meg en konto for å kjøpe og selge litt. QXL har visst mye dritt på fingrene som de har gravd ut av rævva si så at dem ikke klarer å få fingrene rene igjen. Og mere blir det nok. Jeg anser QXL som et useriøst foretagende hvor kjeltringer og bedragere får boltre seg fritt med uheldige kunder og kjøpere som biter på de falske annonsene deres. Og det er disse uærlige som får 1.plass hos QXL, det er disse QXL beskytter og verner om, for det er disse har fått sååååå mange "popsitive" poeng og uttalelser fra kundene. Kundene er nok idioter, slik som jeg var ei stund og da jeg beit på qxl's selgeres fagre løfter og måtte betale dyrt for det jeg kjøpte. Jeg har liggende fulle skuffer med skrot kjøpt på qxl. Fortsett slik qxl, så får dere færre kunder enn jeg får på luseriva når jeg drar den gjennom håret (har ikke funnet noen i år, men hadde jeg blitt på QXL, så hadde vel luseriva blitt fort full). For det er på gangen man skal kjernne lusa, og slik er det også med QXL. Man kjenner dem på saksgangen. Derfor må jeg advare folk mot å ta kontakt med QXL, kjøpe noe og bli bedradd. Min siste handel på QXL gjorde jeg gjennom en kamerat. Kjøpte en fin gitar som bare er fin men ikke er spillbar eller stemmebar. Den er skjeiv alle veier, men den er fin å se på. De elektroniske komponentene kan jo brukes på en annen gitar, men den jeg kjøpte gjennom QXL er totalt ubrukelig som spilleinstrument. Så man ser jo hva man får hos kjeltringene på QXL's sider. Totalt ubrukelige gjenstander. Heldigvis står det ikke så dårlig til med meg at jeg behøver å kjøpe QXL-skrotet. Jeg kan jo handle hos de mange seriøse aktører på nettet. I går var det VELKOMMEN som medlem, i dag er beskjeden: "DU ER SLETTET" pga. at du har mer enn en konto. Jaja, idiotene på QXL burde da vite at jeg ikke har noen aktive kontoer hos dem. Men det er vbel hevngjerrigheten deres som kommer fram fordi jeg var kunde hos dem en gang (det gikk ikke så bra, jeg betalte gjenstander men fikk intet. Jeg beklagde meg til QXL som igjen tok kontakt med selger som fortalte dem en fin historie om azt jeg ikke hadde betalt varene mine jeg hadde kvitteringer fra b ank men det var ikke godt nok hos QXL) og ga meg minuspoenger nok til at jeg fikk stengt kontoen min). Får vel opplyse et annet navn og en falsk fødselsdato neste gang så jeg får samme posisjon som de andre kjeltringene på QXL. Ha en god dag, det er flott dere på QXL er så observante når en seriøs aktør vil inn og blir utestengt med en gang.

Sliterne i samfunnet

Var i dag på besøk på et rehabiliteringssenter. Det var en eldre mann innen familien som satt der, hadde hatt slag i fjor og har problemer med høyrehanda og en fot. Men det var mange andre folk der med store problemer etter slag o.l. Dette er de som har slitt for å få norge opp til den velstanden vi har i dag. Nå må de slite for å få livet tilbake, livet er et slit uansett hva man gjør og når man gjør noe. Alderen betyr ikke noe, men det er mere strevsmt å komme ned på beina jo eldre en blir. Nå har jeg slitt med helsa i mange år, særlig med overvekt. Men de siste 3 åra har det vært hjertet og diabetes. Men jeg skal ikke sette meg å klage og syte eller skryte over meg selv, det er ikke mine intensjoner her på Bloggen.

VENNSKAP
Vennskap er ikke noe man får, det er noe man fortjener når man har vist seg å være en god venn med vedkommende det gjelder. Jeg har endel gode venner, noen har jeg ofte kontakt med , noen mer skjeldent og noen en eller to ganger i året. Og til slutt så har jeg venner jeg ikke har sett på 10 til 30 år. Men venner er man likevel. det oppdaget jeg på Nettby og Faceboka. Man kommer inn og ber om lov til å oppta vennskapet igjen og man ber om å få ha kontakt med meg. I går, da jeg var på puben "Sea House" i Brønnøysund kom det en til bordet mitt og spurte om jeg kjente ham igjen? Jeg var ikke sikker, det var noe kjent med ham. Han presenterte seg som Jørn, og da slo det meg hvem han var. Vi var omgikkes ofte, ja sgs hver dag da han var mellom 15 og 18 år. Nå var han blitt 42-43 år. Herregud, som tia hadde gått og så artig det var å møte ham igjen. Jeg hadde faktisk aldri tenkt på ham, men nå strømmet minnene på. Dette var sånn ca. i årene 1981-83.Jeg hadde en liten bil da, en Auto-Bianchi, som vi fartet rundt med. Og jeg hadde også en Ford Escort som vi spant på kaia med og herjet rundt med. Sjekka damer (prøvde ihvertfall), sto på parkeringa på Shrøders plass og viste oss fram og var litt her og der. Men det aller beste minnet jeg har fra Jørn er "kjempe-drøpperten". Han traff ei flott jente fra Lofoten da han hadde moped, og de kjørte seg en tur og ble borte i ca. 1 time. Da de kom tilbake var han opprømt over å ha fått seg "kvinnfolk" for første gang. Noe annet hadde han også fått, men det fikk han merke etter ei uke. Hun hadde nemlig kjønnssykdommen GONORE !!!. Og det hadde han fått. Og etter ei uke var kjærligheten til jenta i dass og han måtte ha pencilin. Han fikk nemlig en "kjempedryppert". Og det var noe vi lo av da og noe vi ler av i dag, også han. Han er min venn "for ever", uansett om han var meget bedugget i går da jeg møtte ham. Jeg liker den fyren og det tror jeg samboeren min også gjør, for ho fikk en klem av ham da vi skiltes.En annen "venn" jeg har lærer aldri. Og der er Hermy-gutten. Han sitter ennå på Havnesenterkafeen og legger ut om meg og min samboer, det ar jeg hørt asv andre, enda han har skrevet under på et rettslig bindende dokument om at det skal han ikke skal trakkasere meg og min samboer. Jeg måtte også love at jeg aldri skal slå ham igjen, og det skal jeg holde. Men om noen vil vitne for meg til politiet, om hva han sier, så skal "hainn få på førån sina" så han ikke glemmer det så lett. Jeg og Hermy var gode venner før, men nå hater han meg. Men det kan jeg leve med. Han skrøt jo også av at jeg er nektet på Havnesenterkafeen, men det stemmer visst ikke har jeg hørt. Så i mårra. om vi drar til byen, skal vi på senteret og spise litt mat og drikke kaffe. Så får Hermy bare sitte og koke i rullestolen sin sammen med sine "gode" venner, jeg skal ikke forstyrre idyllen hans. det er mulig idyllen blir brutt om jeg dukker opp, men"da skit e i" !!!

I dag sitt ein av mine beste venner i stolen på sia av meg her, min store svart og kvite mons, han "Prinz". Og han er ein trufast venn som setter pris på litt stryking og kløing rundt halsen, så spanderer han masse "mulling" og stryking mot fingran mine. Det er slik en venn skal være.

Hermy
I Brønnøysund finnes en kar som kaller seg Hermy på nettet. En skikkelig skitstøvel som tror han kan gjøre akkurat som han vil, fordi han er handikappet og sitter i rullestol. Kalle folk, bruke kjeft og gi pokker i hva han sier og til hvem han sier hva. Jeg vil kalle dette trakkasering av alle som får passet påskrevet av Hermy. Han er medlem på Nettby, og er det noen som han hater mere enn andre, så er det nettopp undertegnede. Jeg har fått mye løgner servert om meg, og til slutt gikk det så langt at jeg måtte gi ham en beskjed som han forsto. Han forstår dessverre ikke så mye, og ettersom han er konge på haugen så må beskjeden være av den art at han ramler ned av haugen. Jeg ga ham en sviende ørefik. Da forsto han at han hadde gått for langt, men han var snar til å ringe politiet og anmelde meg fopr æreskrenking. Nå ser det ut for at vi har fått luftet liket og at det med tid går så pass i orden at vi kan prates på en normal måte, etterhvert. Jeg er den første til å beklage det som skjedde, men det gikk tid før han forsto tegninga. Vold er ikke rette måten å trumpe gjennom en beskjed, men vold er en effektiv måte å vise hvor grensen går. Og det har jeg sagt. Konfliktrådet måtte inn å megle i saken, og han har fått beskjed og måtte skrive under på å ikke komme med støtende kommentarer mot meg, min samboer og våre venner. Samtidig måte jeg love å aldri slå ham mere. For meg er dette helt greitt, jeg beklager at jeg slo, men grensen var overskridet for lenge sia da og det var ikke mere tøye på. Så livet går videre. Hver dag finner Hermy på noe nytt. Først var det at det måtte gå minst 3 mndr før vi kunne møtes, dagen derpå var det blitt 6 mnr. Nå har det blitt sånn at han prøver å nekte oss innsyn på hans nettby-side. I det hele tatt, han kan ikke nekte noen å se på hans side. Han banner og sverger over at vi tillater oss å se på hans "vakre"(gusj) ansikt, og tillater oss å komme inn på "kongen på haugen"s side. I går var jeg inne og sa på dagboka vår at vi skulle flytte i nærheten av ham (bare tull altså). Ei lita stund etterpå kom han inn i gjesteboka og ville vite hvor. Det beviser at han overvåker oss. Men det skal jeg gjøre noe med. Og jeg antar at når min side på Nettby kommer opp igjen så vil den bli gjenstand for nitid vervåkning fra Hermy's side for å finne ut hvordan ha skal få meg ut for godt. Og igger jeg ham får han andre i vennekretsen til å spionere på meg/oss. Jeg blir nesten nødt til å igge alle hans venner for å være på den sikre siden. Vi får se hva resultatet av vår lille private krig blir.